Forenklinger i forståelsen av psykisk plage og endring

Utdrag fra Kapittel 21.

En hensikt med denne boken er å legge grunnlag for en enkel og forutsigbar behandling. Behandlingen kan likevelvære omfattende og kompleks. I det følgende beskriver jeg de forenklinger som kan gjøres ut fra den hjernepsykologiskeforståelse for psykiske plager og psykisk endring.

Fra psykisk plage til biopsykiske elementer

Man kan redusere dannelse, utvikling, forsterking, reduksjon og eliminering av psykisk plage til dannelse, utvikling, forsterking, og eliminering av kontakten med sanseforestillinger, ord og utsagn som rommer følelser og som forårsaker den psykiske smerten. Denne forståelsen er operasjonaliserbar ved at det er mulig å kartlegge hvilke biopsykiske elementer som forankrer og utløser klientens psykiske reaksjoner. Man endrer her fokuset fra den psykiske plagen som et upresist fenomen til de biopsykiske elementene som utløser og forårsaker den psykiske plagen.

Fra sykdom til normalitet

..... Psykiske forårsakede plager er ikke somatiske sykdommer. De oppstår, utvikles, endres og elimineres på samme måte som den psykiske normaltilstand. De kan derfor betraktes som variasjoner av den alminnelige psykiske tilstanden. Det terapeutisk interessante blir derfor ikke det ved den psykiske plage som gjør at den fremstår som noe sykt, eller prinsipielt forskjellig fra den psykiske normaltilstanden, men det at begge disse tilstandene er forårsaket av biopsykiske elementer som er grunnlaget for individets følelser, enten de er alminnelige og nøytrale eller psykisk smertefulle. .....

Fra det særegne til det som er felles ved psykiske lidelser

Psykiatrien er fokusert på det særegne ved psykiske plager...... Man fokuserer på forskjellene mellom psykiske plager som angst, depresjon, sorg, aggresjon, personlighetsforstyrrelser, borderline, tvangslidelser, psykoser, schizofreni etc. En følge av dette fokuset er at psykiske plager fremtrer som mer forskjellige enn de er.

Med det som utgangspunkt at enhver psykisk plage er bygget opp på samme måte, fokuserer man på de egenskapene ogde mentale prosessene som er felles for ulike psykiske plager ....... Det å fokusere på det som er felles ved de psykiske plager, fører ikke til en defokusering av det som er unikt ved den psykiske plage som opplevelse. Det som er forskjellig i opplevelsen av ulike psykiske plager, er de ubehagelige hendelsene som individet har opplevd, antallet hendelser, den følelsesmessige intensiteten i opplevelsene og den betydningen som individet har tillagt dem ...... Det som er forskjellig, er av betydning for å forstå det særegne ved den psykiske lidelsen, men det som er forskjellig er ikke avgjørende for å forstå hovedmønsteret for hvordan den psykiske plagen er bygget opp mentalt, og hvilke typer av mentale prosesser som ligger til grunn for den psykiskeplagen, eller for å forstå hvordan den kan endres...... For å forstå den psykiske plagen på klientens premisser må man derfor få tilgang til individets opplevelse av psykisk smerte. .....

Fra det utilgjengelige til det tilgjengelige ubevisste

I den psykoanalytiske og den psykodynamiske forståelse kan man finne forestillinger om at det er vanskelig å avdekke de dypereliggende og historiske årsakene til den psykiske plagen blant annet fordi individet gjennom fortrengning vil prøve å unngå kontakt med psykisk ubehagelig materiale. Denne forestillingen kan forenkles. Ethvert psykisk problem er noe følt, enten det er bevisst fokusert eller ubevisst annammet, og ethvert problem kommer til uttrykk i hvert enkelt øyeblikk gjennom et følelsesmessig, modalt og språklig element. Enhver ubehagelig følelse kan avdekkes ved å registrere følelsens modale eller språklige forankring og ved å lytte til klientens ord og utsagn. Vi kommer ikke nærmere det psykiske materialet som forankrer klientens psykiske smerte, enn til de mentale elementer som rommer denne smerten. Det finnes ingen psykisk forårsakende problemer eller mentale årsaker til psykiske problemer som ikke er potensielt tilgjengelig gjennom klientens ord og utsagn. Alt psykisk tilsynelatende fortrengt materiale består avbiopsykiske elementer som er tilgjengelige gjennom språk, så fremt dette materialet har betydning for individets følelser. Forenklingen innebærer at man for å undersøke det ubevisste fokuserer på de av klientens ord og utsagn som forankrer det fortrengte. Det som er nevnt her innebærer forestillingen om at det fortrengte materialets vanskelige tilgjengelighet mer fremstår som erfaringsbaserte og kvalifiserte gjetninger enn som vitenskapelige holdbare påstander.

Fra utilgjengelige til tilgjengelige årsaker til psykisk plage

Psykologien og psykiatrien inneholder et omfattende antall teorier om årsakene til psykisk lidelse, og like mange som det finnes psykologiske og terapeutiske tradisjoner. Likevel har ingen klart å bevise at en bestemt teori er den endelige årsak. Det er ut fra kunnskap om hjernens psykologi enkelt å få tilgang til den utløsende årsaken til klientens problemer.Det som fordres, er innsikt i hva man leter etter, forståelse av de biopsykiske elementene som forankrer den psykiske plagen, innsikt i de biopsykiske elementenes egenskaper som er av betydning for utvikling av psykisk plage, metoder som kan gi individet kontakt med det psykiske materialet som utløser det psykiske ubehaget, og innsikt i når klienten harkontakt med de mentale elementene, det psykiske materialet som utløser den psykiske plage. Enhver psykisk plage kommer til uttrykk gjennom den bevisste flaten, dvs. gjennom språket, enten individet eller terapeuten er bevisst dette

Alle årsaker til psykisk forankrede plager kan derfor bli tilgjengelige gjennom et fokus på klientens ord og utsagn, detvil si gjennom et fokus på de biopsykiske elementene.

Fra mange til én psykisk plage med variasjoner

Det at psykiske plager er en følge av mentale tilstander som er bygget opp på samme måte, gjør at man kan redusere antallet mentalt forårsakede psykiske plager til én psykisk plage med like mange variasjoner som det finnes individermed en psykisk plage. Alle psykisk forårsakede plager kan analyseres med utgangspunkt i variasjoner i kontakten medsamme mentale fenomen, det vil si de biopsykiske elementer som forankrer og utløser psykiske plager, enten det er snakkom sorg, angst og tristhet eller sinnslidelser som tvangstanker, personlighetsforstyrrelser og schizofreni.

Jeg skiller mellom psykiske plager som lar seg påvirke gjennom behandling, og psykiske plager med en biologisk forankring, som ikke lar seg påvirke gjennom mentale prosesser. I det siste tilfellet har vi å gjøre med en somatisk sykdom med psykiske komponenter. Lingvistisk hjerneterapi fokuserer på psykiske plager som er forårsaket av mentale forhold.

Fra varig lidelse til en repeterende kontakt med biopsykiske elementer

Psykologien og psykiatrien skiller mellom kortvarig og vedvarende psykisk lidelse. Et eksempel på dette er at en psykisk plage i ICD-10 eller DSM-IV blir tillagt en annen diagnose om den varer mer enn en måned selv om klientens symptomer er de samme (Helsedirektoratet 2011). Ut fra den hjernepsykologiske forståelse er det ingen avgjørende forskjell på den psykiske plage enten den varer i tre uker eller to måneder dersom symptomene er de samme. Forskjellen på den tidsavgrensede psykiske smerten og den varige psykiske plage vil kun reflektere forskjellen på enøyeblikkelig og en vedvarende i betydningen repeterende kontakt med biopsykiske elementer som rommer, forankrer ogutløser psykisk smerte. Man vil også finne forskjeller når det gjelder omfang og intensitet i de mentale prosessene som fører til psykisk plage og forskjeller på de mentale ressursene som klientene har kontakt med samt forskjeller i klientens livssituasjon. Men disse forskjeller forteller kun noe om variasjonsmuligheter innen den samme psykiske plage, ikke at man her står overfor ulike psykiske plager.

Fra statiske psykiske plager til variasjoner i kontakt med biopsykiske elementer

Psykologien og psykiatrien tar ikke innover seg at den psykiske plagen kan variere fra dag til dag og over tid. Det at denpsykiske plagen varierer fra dag til dag og fra time til time og fra et øyeblikk til et annet, er forårsaket av at kontakten med de biopsykiske elementene aktiveres og deaktiveres gjennom endringer i mentalt fokus. Eksistensen av ikke-aktivebiopsykiske elementer som rommer psykisk smerte, innebærer at de er lagret som biologi, det vil si i det ubevisste. Endringer i fokus vil kunne føre til ny kontakt med smertebærende mentale elementer og på ny utløse psykisk smerte.Endringer i individets fokus er derfor en medvirkende årsak til variasjoner i opplevelsen av psykisk plage.

Det er ut fra denne forståelsen utilstrekkelig kun å beskrive psykiske plager som et statisk fenomen slik de er beskrevet ide diagnostiske systemene ICD-10 og DSM-IV. Enhver psykisk plage varierer i intensitet som følge av den varierendekontakt med mentale elementer som forankrer og utløser psykisk smerte i løpet av et øyeblikk, en time, en uke eller en måned.

Fra kompleksitet til enkelhet

Ut fra den forståelsen som er formidlet i det foregående, er komplekse psykiske plager er en følge av kontakt med flere sett med biopsykiske elementer som rommer psykisk ubehag. Psykiske plager kan derfor spaltes opp i avgrensbare ogobserverbare psykiske elementer. I dette øyeblikket går man fra manglende presisjon til presisjon i kartleggingen av denpsykiske plagen og fra manglende operasjonaliserbarhet til at den psykiske plagen blir et operasjonaliserbart fenomen.

Fra intensitet i den psykiske plagen til intensiteten i de biopsykiske elementene

Intensiteten i opplevelsen av den psykiske plagen vil være en følge av intensiteten i de biopsykiske elementene som individet har kontakt med. Intens psykisk smerte er som følge av dette en følge av kontakt med intenst ubehagelige biopsykiske elementer, mens variasjoner i den psykiske plagens intensitet vil være en følge kontakt med biopsykiske elementer med varierende intensitet over tid.

Fra komplekse psykiske plager til avgrensede biopsykiske elementer

Mens innholdet i den psykiske plagen vil være knyttet til komplekse opplevelser, atferd og tankeprosesser fra tidlig barndom og frem til i dag, vil den opplevde psykiske smerten bestå av en øyeblikkelig kontakt med bestemte avgrensede biopsykiske elementer som forårsaker den øyeblikkelige psykiske smerten. Et fokus på disse mentale elementene gjør det mulig å fokusere direkte på den utløsende årsaken til plagen og å isolere erfaringer og opplevelsersom en gang har hatt betydning, men som i dag har mistet sin negative kraft.

Denne forenklingen reduserer behovet for å utrede eller å innhente informasjoner om klientene for å få et grunnlag forbehandling. En av utfordringene som psykologi og psykiatri står overfor, er at man innhenter så mye informasjon omklientens liv at terapeutene kan få en redusert evne til å skille mellom informasjon som har betydning for å behandle den psykiske plagen og informasjoner av mindre betydning for behandling.

Fra historiske til øyeblikkelige årsaker

I det øyeblikk man erkjenner at enhver fobi eller traumatisk opplevelse i fortid plager en klient fordi de biopsykiske elementer som ble dannet, i forbindelse med den traumatiske opplevelsen fortsatt utløser følelser i nåtid, kan vi beholdeårsaksbegrepet rent historisk, men man må fokusere på de mentale elementene som klienten har kontakt med i øyeblikket for å få kontakt med de historiske årsakene.

.....

Fra sosiale relasjoner til de biopsykiske elementene

Psykiske plager kommer ofte til uttrykk gjennom hvordan klienten takler situasjoner med andre mennesker, det være segfamilie, venner eller kolleger. Siden klientens kommunikasjons og relasjonsmønstre er en følge av de biopsykiske elementene som individet får tilgang til før, under og etter sosiale situasjoner, kan man ved å arbeide direkte med debiopsykiske elementer som er forbundet med sosiale opplevelser, redusere eller fjerne sosial og relasjonell angst.

Dette fører til at man kan arbeide med klientens relasjoner til familie, ektefelle, mor, far eller barn uten at disse deltar idet terapeutiske arbeidet. På samme måte kan man arbeide med en arbeidstakers relasjoner til sine kolleger eller ledere uten at disse deltar i den terapeutiske prosessen. Eller med de som blir utsatt for mobbing uten at de som mobber,deltar i endringsarbeidet. I familieterapi vil det likevel være nødvendig å arbeide med større deler av familien. Muligheten for å endre individets relasjoner og kommunikasjonsmønstre kun ved å forholde seg til de mentaleelementene som fører til disse mønstrene, illustrerer det endringspotensialet som rommes i de biopsykiske elementene og den mulighet for forenkling i behandling som eksisterer om man arbeider med

de biopsykiske elementene.

Fra sosial kontekst til biopsykiske elementer

Kontekst er et nøkkelord i den sosialkonstruksjonistiske og sosialkonstruktivistiske tradisjon. Sentrale teoretikere og terapeuter i disse tradisjonene er filosofen Kenneth Gergen (1985, 1992, 2009; Harry Goolishian og Harlene Anderson(1988) og Tom Andersen (1987, 1996); Michel White (1989) og Michael White og David Epston (1990, 1995) samt Steve deShazer (1985, 1988, 1994). Innsikt i den sosiale kontekstensbetydning for den psykiske plage fører til at man er rettet mot den samhandling og det miljøet som den psykiske plagen utspiller seg innenfor.

Et trekk ved de kontekstfokuserte og sosialkonstruksjonistiske tilnærmingene er at de tar utgangspunkt i informasjoner,og at de fokuserer på de sosiale sammenhengene som den psykiske plagen utspiller seg innenfor. De overser at det er klientens indre psykiske virkelighet i form av kontakt med biopsykiske elementer som rommer psykisk smerte, som er den direkte årsak til klientens opplevelse av psykisk plage.

Man kommer ikke nærmere individets sosiale kontekst enn til de biopsykiske elementene som rommer individetsfølelser. Det å fokusere på de biopsykiske elementene innebærer derfor ingen reduksjon av kontekstens betydning somårsak til den psykiske plagen. Terapeutens forståelse av klientens kontekst er imidlertid uvesentlig for klienten, ut overden betydning det har for klienten å oppleve at terapeuten er en forståelsesfull, støttende og bekreftende person, uansett hva han måtte ha forstått.

Fra kultur til biopsykiske elementer

Vi kan stå overfor utfordringer når vi arbeider med klienter med en annen kulturell bakgrunn enn vår egen. Ulike livserfaringer, ulike koder og forskjellige verdier kan skape misforståelser og avstand mellom terapeut og klient. De kan også føre til at terapeuten uforvarende sårer klienten fordi han eller hun formidler oppfatninger som provosererklientens verdisystem. Disse motsetningene kan elimineres i lingvistisk hjerneterapi, LBT fordi de biopsykiskeelementene som kommer til uttrykk gjennom klientens språk, alltid vil befinne seg innenfor klientens sosiale, kulturelle og økonomiske referanseramme. I lingvistisk hjerneterapi, LBT er klientens ord grunnlaget for terapeutensintervensjoner. Klientens ytre kontekst vil likevel alltid være integrert i og ligge til grunn for klientens ord og utsagn.

I det øyeblikk terapeuten kartlegger omstendighetene rundt den psykiske plagen samtidig som han eller hun anvender klientens språk, vil terapeuten være i samsvar med klientens forståelse av seg selv, med den følge at man unngår kulturell konflikt. Et fokus på de biopsykiske elementene som forankrer den psykiske plagen vil redusere betydningenav kulturelle forskjeller. Dette vil forenkle arbeidet med klienter der man tidligere har stått overfor kulturelle og verdimessige konflikter i det terapeutiske arbeidet.

Fra et upresist til et presist fokus

Terapeutens rolle i lingvistisk hjerneterapi, LBT er enklere enn i de fortolkningsbaserte terapeutiske tradisjonene fordi man unngår å måtte fortolke klienten. Terapeutens oppgave blir å bekrefte og støtte klientens opplevelse av sin situasjonog deretter å undersøke forbindelsen mellom klientens opplevelse av psykisk plage og de mentale elementene somforankrer klientens følelser. Som følge av dette vil generell kunnskap om psykiske plager være uvesentlig i det behandlende øyeblikk, selv om den er vesentlig for terapeutens totalforståelse av klientens psykiske tilstand. Enavgjørende kompetanse når man står overfor en klient, er evnen til å møte klienten uten en forforståelse som styrer hvordan klientens utsagn skal forstås. Dette kan være en utfordring dersom man har fått sin grunnlagsforståelse fra terapeutiske retninger som betrakter fortolkning som en vesentlig kilde til innsikt i psykiske lidelser.

Oppsummering

I det foregående har jeg skissert momenter som forenkler forståelsen for psykiske plager og det terapeutiske arbeidet.Målet med disse forenklingene er så raskt som mulig å endre den psykiske plage samtidig som man arbeider med utgangspunkt i forståelse for hjernens psykologi, slik at klientene kan fungere psykologisk og leve et meningsfullt liv, på egne premisser.