Kapittel 11. Etikk, psykisk smerte og behandling

Sammendrag

Et etisk krav i lingvistisk hjerneterapi, LBT er at man må beskytte klienten mot psykisk smerte fordi det er inhumant å la et menneske ha det vondt dersom det er mulig å redusere denne smerten og fordi det er en selvfølgelighet at man reduserer psykisk smerte om dette er mulig.

Det er også viktig å være oppmerksom på at behandling vil kunne øke klientens kontakt med psykisk ubehag og ubehagelige opplevelser gjennom det vedvarende fokus på den psykiske plagen som skjer i forbindelse med utredning og behandling. Resultatet kan bli at angsten smitter over på opplevelser som tidligere ikke har vært forbundet med angst med den følgen at man øker det antallet timer som klienten har angst eller annen psykisk smerte.

Én tredje grunn til at man må beskytte klientene mot angst, er at det er vanskeligere for klientene å gjennomføre de endringsprosessene som terapeuten inviterer til om den psykiske smerten ikke er fjernet før man begynner endringsarbeidet. En årsak til dette kan være et splittet fokus. Det er vanskelig å være fullt konsentrert på det som skjer i behandlingssituasjonen dersom man har kontakt med psykisk ubehag. Klientens angst eller uro kan også følge med innover i endringsarbeidet og smitte over på de endringene som skjer. Resultatet er at det oppstår en betinget angst elleruro knyttet til de endringene som forsøkes iverksatt noe som kan føre til dårligere behandlingsresultat, intet resultat eller en forverring av den psykiske plagen. En av årsakene til at enkelte klienter vegrer seg mot å snakke om den psykiske plagen er at de har kontakt med psykisk ubehag uten at dette har noen funksjon i behandlingen.

Klientens angst bør derfor reduseres eller fjernes ved å endre klientens fokus og ved å ta kontroll på den måten somklienten opplever en tidligere traumatisk hendelse, en tilstand av depresjon eller sorg på før endringsarbeidet begynner.

Metodene som anvendes i LBT rommer i seg selv ingen etikk. De kan like gjerne føre til økt psykisk smerte som til velvære og økt mestring om de anvendes feil og i feil rekkefølge. Som følge av denne muligheten må terapeuten være oppmerksom på hvilke mentale prosesser han eller hun setter i gang hos klienten.