Kapittel 23. Spørsmål og svar

Da boken om hjernens psykologi rommer en ny forståelse av psykiske plager, vil lesere kunne sitte igjen med enkelte spørsmål. Det følgende inneholder derfor enkelte spørsmål og enkelte svar. Svarene er oppsummeringer av detforegående. En hensikt med kapittelet er å beskrive sanseforestillingers og ord og utsagns betydning for opplevelsen avpsykisk plage og for de mentale prosessene som foregår når klientene opplever psykisk endring.

Hvordan er de psykisk forankrede plagene bygget opp mentalt?

Psykiske plager er bygget opp av biopsykiske elementer som forankrer og utløser de følelsene som oppleves i forbindelse med den psykiske plagen. De biopsykiske enhetene består av 4 elementer, av indre sanseopplevelser, ord og utsagn, følelser og av det biologiske elementet som forankrer de øvrige.

Hva er likheten mellom psykiske plager og den alminnelige psykiske tilstand?

Likhetene er at psykiske plager og alminnelige psykiske tilstander er bygget opp av samme typer av psykisk materiale, av indre opplevde modale elementer og av ord, tanker og utsagn.

Hva er årsakene til psykisk forankrede plager?

Hjernepsykologien skiller mellom de ytre observerbare og de mentale årsakene til psykisk plage, og den fokuserer på de mentale årsakene. Grunnen til at dette er mulig er at alle erfaringer som er forbundet med psykisk plage, blir nedfelt mentalt som sanseforestillinger, ord og utsagn, det vil si som psykisk materiale som lagres i det ubevisste.

Årsakene til psykisk forankrede plager er de biopsykiske elementene som rommer psykisk smerte og som klienten har kontakt med. Psykiske plager er også en følge av mentale prosesser som skjer med utgangspunkt i de biopsykiske elementene som rommer psykisk smerte og som fører til mer kontakt med mentale elementer, sanseforestillinger, ord ogutsagn som utløser klientenes symptomer.

Hva skjer mentalt inne i hodet på klientene når de blir bedre av behandling?

De mentale endringene som fører til at klientene blir bedre av behandling, er en følge av endringer i kontakten med de biopsykiske elementene som utløser klientens følelser. Det er to veier til psykisk endring. Den ene er en følge av endringer i individets fokus, noe som innebærer at klienten får kontakt med nye biopsykiske elementer. Den andre formen for endring er en følge av endringer i de biopsykiske elementene som har forårsaket og forårsaker den psykiskeplagen. Disse endringene er en følge av de mentale prosessene som blir iverksatt gjennom terapeutens endringsiverksettende utsagn. Endringer av biopsykiske elementer som rommer intenst psykisk ubehag kan føre tilendringer i individets fysiske og mentale strategier og utvikling av nye som fører til økt psykisk velvære og mestringsevne.

Er psykisk forankrede plager enkle mentale fenomener?

Ja. Psykiske plager er enkle mentale fenomener selv om klientens utsagn og følelsesmessige reaksjoner og atferd, observert utenfra kan fremstå som komplekse. Årsaken er at enhver opplevelse av psykisk plage er en følge av kontaktmed noen mentale elementer som utløser klientens følelser og reaksjoner. Det som er nevnt ovenfor vil gjelde avgrensede psykiske plager og tyngre plager som psykosespekterlidelser inkludert schizofreni. Det er derfor tilstrekkelig å kartlegge klientens øyeblikkelige kontakt med biopsykiske enheter for å få nok informasjon om den psykiske plage til å behandle denne. Man trenger ikke og gå dypere i klientens historie eller i dybdepsykologiske opplevelser for å kartlegge og å endre den øyeblikkelige opplevelse av psykisk plage. Det vil være mulig å kartlegge de mentale prosessene som fører til psykisk plage kun ved å undersøke de biopsykiske elementene som forankrer og utløser klientens følelsesmessige reaksjoner og atferd.

Selv om grunnmodellen for psykiske plager er enkel, kan den psykiske plagen likevel være kompleks. Enkelhet og kompleksitet er i denne sammenheng egenskaper som kan eksistere samtidig. For utfyllende informasjon henvises til dehjernepsykologiske grunnlagsteoriene.

Hva skjer mentalt inne i hodet på klientene når de ikke blir bedre av behandling?

Manglende psykisk endring i behandling er forårsaket av at de biopsykiske elementene som forårsaker og utløser klientenes psykiske plage ikke er endret, og at behandlingen ikke har ført til kontakt med nye positivt ladete mentaleelementer som fører til økt psykisk velvære og mestringsevne.

Når oppstår det psykiske endringer i lingvistisk hjerneterapi, LBT?

Psykiske endringer oppstår umiddelbart i den enkelte konsultasjon når den første avgrensede utredning er avsluttet og underveis i konsultasjonen. Psykiske endringer i LBT er en følge av de mentale prosessene som settes i verk med utgangspunkt i terapeutens endringsiverksettende utsagn. Hver gang klienten avgir et endrings bekreftende svar på terapeutens endringsiverksettende utsagn, har det oppstått en psykisk endring eller et psykisk skift.

Hvor mange endringsbekreftende utsagn fra klientene har man i en konsultasjon fra 60til 90 minutter?

I den gjennomsnittlige konsultasjon i lingvistisk hjerneterapi, LBT har man fra 60 til 90 endringsbekreftende utsagn fraklientene. Hvert endringsbekreftende utsagn er tegn på at det har skjedd en psykisk endring eller et psykisk skifte. Mer omfattende psykiske endringer er oftest en følge av en rekke mindre psykiske endringer.

Hvor mange konsultasjoner er nødvendig for å behandle psykiske plager?

Avgrensede psykiske plager kan behandles i løpet av en konsultasjon. De fleste psykiske plagene behandles fra tre til åtte konsultasjoner. Tyngre psykiske plager vil kreve opp til 20 konsultasjoner. Man kan ikke utelukke at enkeltepsykiske lidelser ikke kan behandles til et nivå der klientene er fullt funksjonsdyktige. Alle klientene vil kunne oppnå enkelte psykiske endringer i hver enkelt konsultasjon, så fremt klienten er intellektuelt tilgjengelig og ønsker endring.

Kan man bevise at det oppstår psykiske endringer gjennom lingvistisk hjerneterapi, LBT?

Man kan bevise at det oppstår psykiske endringer gjennom lingvistisk hjerneterapi ved å kartlegge klientens følelser ogde biopsykiske elementene som forårsaker klientens følelser før og etter en intervensjon eller en serie medintervensjoner. Forskjellen på de følelsene og biopsykiske elementene som klientene har kontakt med før og etter eneller flere intervensjoner, vil fungere som bevis på at det har oppstått psykiske endringer i behandlingen og hvilke som har oppstått.

Hva er de klientrelaterte årsakene til at klienten ikke oppnår psykiske endringer i behandling?

Det er flere årsaker til at klientene ikke oppnår psykiske endringer i behandling. Årsaken er alt fra manglende ja-signaler fra klientene på at de er mottagelige for eller ønsker endring, metoder som ikke gir kontakt med de biopsykiske elementene som forårsaker den psykiske plagen og som bør endres, og metoder som ikke fører til endring av debiopsykiske elementene som forårsaker den psykiske plagen. Andre årsaker til at det ikke oppstår mentale endringer gjennom behandlingen er skepsis til terapeut og tvil på om behandlingen vil fungere.

Hva ved terapeutene kan hindre at klientene blir bedre av behandling?

Flere faktorer kan hindre at klientene blir bedre av behandlingen. En årsak er at terapeuten mangler kunnskap om hvordan de psykiske plagene er bygget opp mentalt med den følge at han eller hun ikke forstår hva som er klientensproblem i tilstrekkelig grad. En annen er manglende metoder og kunnskap om hvordan man kan endre den psykiskeplagen og manglende terapeutisk kreativitet når behandlingen stopper opp. I tillegg vil manglende endring kunne være enfølge av at terapeuten fortolker foreliggende informasjoner om klientens tilstand og klientens utsagn i stedet for åundersøke det psykiske materialet som forankrer klientens følelser. Andre faktorer kan være at terapeuten ikke tar klientens utsagn på alvor, at han eller hun intervenerer mot klientens vilje, manglende interesse for klienten og uvennlighet fra terapeut, at terapeuten ikke lytter og terapeuten ikke setter klienten i en situasjon der klienten ermottagelig for psykisk endring. Og at han ikke er oppmerksom på hva som skjer med klienten underveis i behandlingen med den følge at han blir mindre i stand til å endre sin terapeutiske stil om behandlingen ikke fungerer.

Hvilken betydning har språket for psykisk plage?

Språket er det redskapet som gjør det mulig for klientene å formidle sin opplevelse av psykisk smerte til terapeuten. Det er også det mest effektive redskapet som terapeuten kan anvende for å endre den psykiske plage og for å kartlegge de psykiske endringene som er en følge av behandlingen. Hvordan terapeuten bruker språk i behandlingssituasjonen er avgjørende for de resultatene som kan oppnås.

Når skjer den psykiske endringen i konsultasjonen?

Hver gang klienten gir et endringsbekreftende signal på terapeutens intervensjoner, og det er samsvar mellom klientens utsagn og klientens følelser, er det et tegn på at klienten har gjennomført en mental prosess som har ført til en psykisk endring eller til et psykisk skift.

Hva er forutsetningen for å behandle psykiske plager forutsigbart og kontrollerbart?

Forutsetningene for at man skal kunne behandle den psykiske plagen forutsigbart, er at man har kunnskap om de biopsykiske elementenes betydning for den psykiske plage. I tillegg trenger man kunnskap om og innsikt

i koblingsteorien for psykisk endring, teorien om øyeblikkets betydning for den psykiske plage og teorien om språkets betydning for følelser, psykisk plage og psykisk endring,. Man trenger også metoder som kan endre de mentale elementene som forårsaker den psykiske plagen.

Hvor mange psykisk forankrede plager finnes det?

Med utgangspunkt i den hjernepsykologiske forståelse av psykiske plager er det mer hensiktsmessig å operere med én psykisk plage med like mange variasjoner som det finnes klienter fremfor flere hundre psykiske plager slik det formidles i de internasjonale diagnostiske systemene ICD 10 og DSM IV. Grunnen til denne vurderingen er at allepsykiske plager er en følge av en bevisst eller ubevisst kontakt med biopsykiske elementer som rommer følelser og som utløser klientens symptomer og psykiske plager.

Hvordan kan man forske på psykiske plager slik de oppleves innenfra?

Den eneste vitenskapelig holdbare og presise tilnærming til forskning på det psykiske materialet som forankrer ogforårsaker psykiske plager går gjennom en undersøkelse av de sanseforestillingene, ord og utsagn som rommer følelser og som forårsaker de psykiske plagene slik de oppleves av klientene. Dette forutsetter at man anvender metoder som gir klientene kontakt med dette materialet, og som gjør at klienten kan formidle sine opplevelser av psykisk plagegjennom språk.

Man kan også anvende nevropsykologisk og nevrobiologisk forskning for å undersøke psykiske plager, men denne forskningen forutsetter en teori som kan forklare vitenskapelig hvilken forbindelse det er mellom hjerneforskningens resultater og det psykiske materialet som forårsaker psykiske plager. Hjerneforskningens vurderinger av forbindelsen mellom hjerneforskningens funn og psykiske plager vil være beheftet med feil om denne teorien mangler.

Nevropsykologisk og nevrobiologisk forskning bør være oppmerksom på om man går over bekken for å hente vann, for å få svar på de forskningsspørsmålene som er reist. Det vil si om det vil være lettere å utvikle vitenskapelige svar på enkelte forskningsspørsmål gjennom en hjernepsykologisk tilnærming enn gjennom nevrovitenskapelige og nevropsykologiske undersøkelser.

Hva er forutsetningen for at det skal oppstå en psykisk endring gjennom behandling?

Forutsetningen for at det skal skje en psykisk endring gjennom behandling, er at klienten ønsker endring. Uten etfølelsesmessig ja fra klientene til behandlingen og terapeutens intervensjoner vil klienten ikke kunne gjennomføre de mentale prosessene som er nødvendige. En annen forutsetning er at terapeuten behersker metoder som kan gi klienten kontakt med, og erstatte og endre de bio-psykiske elementene som forårsaker den psykiske plage med psykisk materialesom rommer psykisk velvære og mestringsevne. En tredje er at klientene befinner seg i en psykisk tilstand der klientener i stand til å gjennomføre de mentale prosessene som er nødvendige.